Søndag spiller vi «Forlis» på «Najaden», Fredrikstads egen fullrigger, bygd i 1897 med fast bosted på Isegran. Vi gleder oss til å få dekksplanker under føttene og håper skuta holder segym flytende. De som tar seg en tur kan glede seg over mer enn forestillingen vår, for «Najaden» er midtpunkt i en stor samling av historiske fartøy. Fra små seilsjekter som den prosten fra Glemmen reiste på lysttur med i 1902 til slepebåter som den som berget «Scotland» i 1895. Vi har liksom kommet hjem, omgitt av levende kopier av båtene vi synger om.
Man kan spørre seg hva de egentlig drev med, sokneprest Davidsen på Hvaler, prost Koren fra Glemmen, overlærer Aars og resten av kompaniet; arkitekter, studenter og ingeniører; kremen av Fredrikstad og omegns småborgerskap.
«Vi var på tur» sa prosten. Men de hadde altså vært og beskuet fyrskipet på Grisebåene og det skipet trenger en forklaring.
For det første: Hva er et fyrskip?
I 1902, da denne turen fant sted, var området sør for Hvaler fortsatt vanskelig å navigere. Her lå Grisebåene og Skjøttegrunnene. Fyrvesenet var under utbygging, men ikke helt ferdig. Fyret på Kløvningarna kom ikke før i 1926. Det manglet et fyr mellom Homlungen og Ursholmen. Svenske myndigheter løste problemet ved å ankre opp et skip med ei fyrlykt på Grisebåene. Ganske genialt i grunnen, men det var et problem. Grunnene var norske. Ihvertfall mente man det i Norge. Dette hadde vært fiskegrunner for Hvalerboerne siden urminnes tider. Mindre norske ble de ikke av at det hadde oppstått et lukrativt hummerfiske på stedet. I Sverige var man like sikre på at grunnene tilhørte Koster og Koster hadde vært svensk siden freden i Roskilde. Så den svenske statens oppankrede tilstedeværelse med flagg og det hele var et tydelig signal om suverenitet og en torn i siden på alle gode nordmenn.
Da er vi over på det andre: Hva skulle presten og prosten og vennene deres der å gjøre?
De skulle selvsagt vise sitt nasjonale sinnelag. De skulle seile i ring rundt den svenske vederstyggelsen og vifte med det rene norske flagget og synge nasjonalsangen. Dette var tre år før 1905 og i Norge kastet man seg over ethvert påskudd til å sabotere unionsprosjektet.
Konflikten endte til slutt i domstolen i Haag som trakk en salomonisk blyantstrek gjennom sjøkartet. Men før vi kommer så langt skulle de brave sjøfarerne hjem igjen. Og det var det de opplevde på hjemturen vi forteller om i forestillingen vår på Najaden 13. september.
Genever (også kjent som jenever, hollandsk gin eller Dutch Gin) produseres i Nederland av brennevin, som er laget av korn (hovedsakelig bygg), og får en egen karakteristikk ved tilsetting av enebær og andre smaksstoffer ved siste destillasjon. Genever er kjent som nasjonalbrennevinet til Nederland. Kilde: Wikipeda.
Barken Europa kom fra Holland julaften 1872 på vei til hjembyen Drammen. Det var en ualminnelig fin julekveld: varmegrader, solskinn og vindstille. At hun klarte å forlise under de forholdene var en bragd og må tilskrives skipperens løsslupne omgang med skipets beholdning av genever.
Slepebåten «Sannesund» er en av karakterene i forestillingen «Forlis» som vi spiller på Glenghuset onsdag 9. September. Det ser ut til å ha vært flere generasjoner «Sannesund» i drift gjennom årene, men vår versjon var aktiv i 1895.
Her er hun fotografert ved Nylands verksted i 1903.
Hva var det så slepebåten var involvert i i 1895 som vi syns var spennende nok til å gi henne både en rolle og en egen sang i fortellingen vår?
Jo, et sjøslag.
Men Norge var ikke involvert i noen krigføring i 1895? Kanskje ikke, men sjøslag blir det i alle fall.
Havstensund er, for de som ikke er lokalkjent, et lite fiskevær i Tanum kommune i Båhuslen.
Selve sundet er ganske trangt. På utsida ligger Kalvö og rundt Kalvö ligger Lindö og Hällsö og Ulsholmen og en hel masse andre øyer og holmer. Mye av forestillingen vår foregår i det området.
Det kan være utrygt.
Havstensund er trygg nok, kommer man seg inn dit, men sør for sundet blir sjøbunnen og landskapet en naturlig trakt som samler og forsterker bølgene.
De som er lokalkjent kaller det for Gula Humpen. Fordi det humper.
Det første forliset i kabareten vår er fra 1714: en hollandsk koff. Det er nesten det samme som en smack. I følge protokollen fra sjøforklaringen var hun fra Marlingen. Vi har ikke klart å finne Marlingen på kartet så akkurat hvor båten kom fra er et lite mysterium blant mange andre.
Forestillingen har navnet «Forlis» og handler om forlis.
Og, for ordens skyld, det er forliste båter vi snakker om: ikke noen overført betydning her, bare havarerte, grunnstøtte, sunkne, knuste og tapte fartøy.
Ill: Joseph Vernet, Public domain, via Wikimedia Commons
Vår nye oppsetting får et maritimt preg. Det blir mye bram, mers, dekk, dørk, flott, bris, fokk, kryss, skott, grogg og knop. Ikke alt er like forståelig for alle. Ikke for oss heller, men vi øver. Lillesand museum har vært elskverdige og lagd ei lita ordliste som det kan være kjekt å ha med seg.
