Genever (også kjent som jenever, hollandsk gin eller Dutch Gin) produseres i Nederland av brennevin, som er laget av korn (hovedsakelig bygg), og får en egen karakteristikk ved tilsetting av enebær og andre smaksstoffer ved siste destillasjon. Genever er kjent som nasjonalbrennevinet til Nederland. Kilde: Wikipeda.
Barken Europa kom fra Holland julaften 1872 på vei til hjembyen Drammen. Det var en ualminnelig fin julekveld: varmegrader, solskinn og vindstille. At hun klarte å forlise under de forholdene var en bragd og må tilskrives skipperens løsslupne omgang med skipets beholdning av genever.
Slepebåten «Sannesund» er en av karakterene i forestillingen «Forlis». Det ser ut til å ha vært flere generasjoner «Sannesund» i drift gjennom årene, men vår versjon var aktiv i 1895.
Her er hun fotografert ved Nylands verksted i 1903.
Havstensund er, for de som ikke er lokalkjent, et lite fiskevær i Tanum kommune i Båhuslen.
Selve sundet er ganske trangt. På utsida ligger Kalvö og rundt Kalvö ligger Lindö og Hällsö og Ulsholmen og en hel masse andre øyer og holmer. Mye av forestillingen vår foregår i det området.
Det kan være utrygt.
Havstensund er trygg nok, kommer man seg inn dit, men sør for sundet blir sjøbunnen og landskapet en naturlig trakt som samler og forsterker bølgene.
De som er lokalkjent kaller det for Gula Humpen. Fordi det humper.
Det første forliset i kabareten vår er fra 1714: en hollandsk koff. Det er nesten det samme som en smack. I følge protokollen fra sjøforklaringen var hun fra Marlingen. Vi har ikke klart å finne Marlingen på kartet så akkurat hvor båten kom fra er et lite mysterium blant mange andre.
Forestillingen har navnet «Forlis» og handler om forlis.
Og, for ordens skyld, det er forliste båter vi snakker om: ikke noen overført betydning her, bare havarerte, grunnstøtte, sunkne, knuste og tapte fartøy.
Ill: Joseph Vernet, Public domain, via Wikimedia Commons
Vår nye oppsetting får et maritimt preg. Det blir mye bram, mers, dekk, dørk, flott, bris, fokk, kryss, skott, grogg og knop. Ikke alt er like forståelig for alle. Ikke for oss heller, men vi øver. Lillesand museum har vært elskverdige og lagd ei lita ordliste som det kan være kjekt å ha med seg.
Minst tre ganger har en form for teater vokst ut av religiøs kult.
Den første gangen vi kjenner er i Hellas i klassisk tid. Under festene til ære for vinguden Dionysos i Athen ble det sunget og danset fortellinger fra byens mytiske fortid. Etterhvert ble en solist til to og siden tre maskekledde skuespillere og det greske teateret var født.
I europeisk middelalder ble fortellinger fra Bibelen framført først i og siden foran kirken. Disse mysteriespillene forsøkte å vise hele det kristne verdensbildet og da måtte selvfølgelig porten til Helvete og noen smådjevler være med. Djevlene var selvsagt morsommere enn alle andre og fikk navn og personlighet. De ble til Pulcinella, Harlekin og Pierrot og slik ble det europeiske teateret gjenfødt.
Den japanske solgudinnen skjulte seg en gang i en grotte. For å muntre henne opp og lokke henne ut tydde de andre gudene til dans og akrobatikk. Dansen ble til en tempeldans framført på en plattform foran japanske Shintotempler. I det fjortende århundret ble disse danseplattformene overtatt av skuespillere som omformet dansen til stiliserte teaterforestillinger. Slik ble Nô-teateret til.
Det kan være at denne utviklingen er universell. Det som begynner som en tilbedelse av det opphøyde utvikler seg via karikatur av det profane til utforsking av det menneskelige.
Og kanskje var det en slik utvikling som var i gang i norske hov og høvdingseter en gang i tidlig vikingtid da noen fant på å legge ord i munnen på den kjærlighetssjuke Frøy og den vrangvillige Gerd.
