Man kan spørre seg hva de egentlig drev med, sokneprest Davidsen på Hvaler, prost Koren fra Glemmen, overlærer Aars og resten av kompaniet; arkitekter, studenter og ingeniører; kremen av Fredrikstad og omegns småborgerskap.
«Vi var på tur» sa prosten. Men de hadde altså vært og beskuet fyrskipet på Grisebåene og det skipet trenger en forklaring.
For det første: Hva er et fyrskip?
I 1902, da denne turen fant sted, var området sør for Hvaler fortsatt vanskelig å navigere. Her lå Grisebåene og Skjøttegrunnene. Fyrvesenet var under utbygging, men ikke helt ferdig. Fyret på Kløvningarna kom ikke før i 1926. Det manglet et fyr mellom Homlungen og Ursholmen. Svenske myndigheter løste problemet ved å ankre opp et skip med ei fyrlykt på Grisebåene. Ganske genialt i grunnen, men det var et problem. Grunnene var norske. Ihvertfall mente man det i Norge. Dette hadde vært fiskegrunner for Hvalerboerne siden urminnes tider. Mindre norske ble de ikke av at det hadde oppstått et lukrativt hummerfiske på stedet. I Sverige var man like sikre på at grunnene tilhørte Koster og Koster hadde vært svensk siden freden i Roskilde. Så den svenske statens oppankrede tilstedeværelse med flagg og det hele var et tydelig signal om suverenitet og en torn i siden på alle gode nordmenn.
Da er vi over på det andre: Hva skulle presten og prosten og vennene deres der å gjøre?
De skulle selvsagt vise sitt nasjonale sinnelag. De skulle seile i ring rundt den svenske vederstyggelsen og vifte med det rene norske flagget og synge nasjonalsangen. Dette var tre år før 1905 og i Norge kastet man seg over ethvert påskudd til å sabotere unionsprosjektet.
Konflikten endte til slutt i domstolen i Haag som trakk en salomonisk blyantstrek gjennom sjøkartet. Men før vi kommer så langt skulle de brave sjøfarerne hjem igjen. Og det var det de opplevde på hjemturen vi forteller om i forestillingen vår på Najaden 13. september.
Blant mye annet.
Vi tar en ekstraforestilling, vi. Hvorfor skulle vi ikke det.
Kulturhuset i Halden, onsdag 24.6 klokka nitten.
Billetter kan dere få på hoopla, men det er bedre å kjøpe i døra. Da sparer vi gebyr. Vi tar vipps, bitcoin og gjerne kontanter. Kontanter er konge.
(Bortsett fra hvis du faller i havet ved Gula Humpen med hele formuen i en pose på magen. Det gjorde Sven Berger fra Idd. Bønder på sjøen, altså.)
Halden Arbeiderblad har trykka en omtale av premiereforestillingen vår.
I dag fikk vi to hyggelige nyheter. For det første fikk vi overraskende en pengegave fra Berg Sparebank, hurra for dem!
For det andre så er premiera vår utsolgt. Mest hyggelig for oss, mindre for dem som må snu i døra, men det er fortsatt billetter igjen på de øvrige dagene.
Hvem var det som ropte fra havet den oktoberkvelden? Hva ligger begravd på Grunnskjær?
Hvor ble det av mannskapet på barken Europa og hvordan døde kapteinen på Thames?
Hva var det prosten så ved Tisler som ikke var til å tro?
Og hvorfor fikk hverken Tord eller Frank hyre?
Den ene mystiske tildragelsen etter den andre kommer seilende ut av historiens tåke og ankrer opp ved rekekafeen
Vi har lest i gamle bøker, aviser og sjøforklaringer, pratet med sjøfolk og hørt på suset i konkyliene.
Resultatet har blitt en teaterforestilling om døden, havet og portugisiske lugarpiker. Og alt er sant.
Hva mer? Ti splitter nye sjømannsviser, garantert uhørt.
Teksten er skrevet av Tord Akerbæk, musikken av Frank Skovrand og Arne Nygaard. Regien er ved Morten Milde og Daniel Sandvik har vært los for produksjonen. På scenen står Tord og Frank og kanskje et og annet gjenferd.
Premieren fant sted 3. juni 2026 med ytterligere forestillinger 4.,6. og 7 og jammen ble det en ekstraforestilling 24 juni. Så nå skal vi på turne.
Forestillingen kan hyres etter avtale. Ta kontakt på epost.
Genever (også kjent som jenever, hollandsk gin eller Dutch Gin) produseres i Nederland av brennevin, som er laget av korn (hovedsakelig bygg), og får en egen karakteristikk ved tilsetting av enebær og andre smaksstoffer ved siste destillasjon. Genever er kjent som nasjonalbrennevinet til Nederland. Kilde: Wikipeda.
Barken Europa kom fra Holland julaften 1872 på vei til hjembyen Drammen. Det var en ualminnelig fin julekveld: varmegrader, solskinn og vindstille. At hun klarte å forlise under de forholdene var en bragd og må tilskrives skipperens løsslupne omgang med skipets beholdning av genever.