Gud går på teater

Minst tre ganger har en form for teater vokst ut av religiøs kult.

Den første gangen vi kjenner er i Hellas i klassisk tid. Under festene til ære for vinguden Dionysos i Athen ble det sunget og danset fortellinger fra byens mytiske fortid. Etterhvert ble en solist til to og siden tre maskekledde skuespillere og det greske teateret var født.

I europeisk middelalder ble fortellinger fra Bibelen framført først i og siden foran kirken. Disse mysteriespillene forsøkte å vise hele det kristne verdensbildet og da måtte selvfølgelig porten til Helvete og noen smådjevler være med. Djevlene var selvsagt morsommere enn alle andre og fikk navn og personlighet. De ble til Pulcinella, Harlekin og Pierrot og slik ble det europeiske teateret gjenfødt.

Den japanske solgudinnen skjulte seg en gang i en grotte. For å muntre henne opp og lokke henne ut tydde de andre gudene til dans og akrobatikk. Dansen ble til en tempeldans framført på en plattform foran japanske Shintotempler. I det fjortende århundret ble disse danseplattformene overtatt av skuespillere som omformet dansen til stiliserte teaterforestillinger. Slik ble Nô-teateret til.

Det kan være at denne utviklingen er universell. Det som begynner som en tilbedelse av det opphøyde utvikler seg via karikatur av det profane til utforsking av det menneskelige.

Og kanskje var det en slik utvikling som var i gang i norske hov og høvdingseter en gang i tidlig vikingtid da noen fant på å legge ord i munnen på den kjærlighetssjuke Frøy og den vrangvillige Gerd.

Helvetesmunn. Teaterkulisse.

Hieros gamos

Det hellige bryllup

Det er vår. Det er tid for blåveis og hestehov.
Det er nå himmelguden skal fri til jordgudinnen og alle deres mulige og umulige barn skal springe ut på engene.

Men det er for kaldt. Hun vil ikke.

Det er en alvorlig situasjon.

For om dette bryllupet ikke finner sted, om hun fortsetter å gjemme seg under gammel snø og fjorårsløv, da blir det hverken blåveis eller hestehov.
Og ikke raps eller bygg eller gjøk og sisik heller.

Og hvorfor skulle hun ville det? Vår stakkars mishandlede moder jord? Hvor mye kan vi kreve av henne? År etter år?

Seid

Vi vet ganske mye om den norrøne mytologien. Vi kjenner de ulike gudenes navn, oppgaver, familieforhold og utenomekteskapelige forbindelser.

Vi vet hvor de bodde, hva de likte å spise og hva de foretrakk av transportmidler.

Vi vet mindre om den religiøse praksisen. Hymner, bønner, ritualer: i den grad slikt fantes er det stort sett glemt.

Skirnesmål kan være brukt i en bryllupsseremoni eller et fruktbarhetsritual, men det blir gjetting.

Et slags hint kommer i vers 27. Her skifter Skirne fra det resonnerende Ljoðahått til det insisterende Galdralag:

Hør jeg forbyr,
hør jeg forbanner,
møya manns glede,
møya manns lyst.

Dette er et trylleformular. Skirne driver seid.

Han prøver ikke lenger å skremme eller overbevise. Ordene handler. Han maner henne opp på ørnetua, jager henne ut på landeveien og slenger henne fra seg i bånn på bøtta.

Hvem øvde seid?

Ofte omreisende spesialister. I hovedsak kvinner. Seid var umandig. Men når de mannlige virkemidlene bestikkelser og vold ikke fungerer så tyr også menn og guder til magi.

Når øvde de seid? Når noen hadde mistet noe. Når de hadde behov for å lese fremtiden. Forut for slag. I kjærlighetsaffærer.

Det kan altså hende at den sentrale delen av Skirnesmål er et gammelt trylleformular som ei omreisende volve har brukt for å hjelpe forsmådde friere.

Vi vet ikke om det fortsatt virker. Om noen skulle oppleve uventede endringer etter forestillingen oppfordres de til å søke profesjonell hjelp. Vi aner ikke hva vi driver med.

Olav Tryggvasons saga - Seidemennene paa Skrattskjaer - H. Egedius
Egedius. Seidmennene på Skrattskjær

Fakta om forestillingen

  • Tittel: Skirnes ferd
  • Premiere: 25.april
  • Forestillinger: 26. og 28. april
  • Klokkeslett: 19:00
  • Sted: Black Box/Sparebanksalen
  • Billetter: Ved døra 30 minutter før forestilling. Husk kontanter eller VIPS.
  • Pris: Kr 250,-

Flere fakta om forestillingen

  • På scenen: Håkon Nygaard Nevjen, Hallvard Blok, Tara Karlsen Haugland, Julie Helen Johansen, Johan Sørmo Halvorsen, Hedda Holtan, Ylva Støldal
  • Koreografi: Sarah Stang
  • Scene: Elise Jarem, Maja Sjöström
  • Bygg: Øivind Koppang Eriksen, Magnus Buer
  • Kostymer: Malin Heen
  • Figurteater: Pianostredet
  • Tekst: Tradisjonell
  • Regi: Tord Akerbæk
  • Forestillingen er støttet av Sparebankstiftelsen og Berg Sparebank

Skirnes ferd på sosiale medier

Hjelp oss å dele, booste, like og spre!