De romerske historikerne Plinius og Tacitus som skrev om Germania i det første århundret e.kr, skildrer Yngve eller Ing som en stammegud hos Ingvaonerne, et av de plagsomme, barbariske folkeslagene på grensen til Gallia. Ingvaonerne skal ha levd langs Nordsjøkysten vest for Elbe.

Åtte hundre år senere dukker han opp i et gammelt engelsk runekvad, der det heter:

«Ing var først blant øst-Daner, til han siden dro hjem over sjøen.»

Enda senere bruker Saxo Gramaticus og Snorre Sturlason Yngve som et annet navn på guden Frøy. Og nå dyrkes han av sveaene i Uppsala. I Ynglingesagaen ramser Snorre opp alle Yngve-Frøys etterkommere fram til Harald Hårfagre.