Det er vår. Det er tid for blåveis og hestehov.
Det er nå himmelguden skal fri til jordgudinnen og alle deres mulige og umulige barn skal springe ut på engene.
Men det er for kaldt. Hun vil ikke.
Det er en alvorlig situasjon.
For om dette bryllupet ikke finner sted, om hun fortsetter å gjemme seg under gammel snø og fjorårsløv, da blir det hverken blåveis eller hestehov.
Og ikke raps eller bygg eller gjøk og sisik heller.
Og hvorfor skulle hun ville det? Vår stakkars mishandlede moder jord? Hvor mye kan vi kreve av henne? År etter år?