«Skirnes ferd» (som har premiere 25. april) er et versedrama, skrevet på det gamle norske versemålet «Ljodahått».

Kort innføring

Strofene i ljodahått består av to halvstrofer som igjen består av to kortlinjer og ei fullinje. Altså seks linjer til sammen.

Kortlinjene har to takter, fullinjene har to eller flere. Som i innledningen til Skirnesmål der Skade snakker til Skirne:

Reis deg, Skirne!
Skynd deg sted
sønnen vår å søke

Taktene blir markert med stavrim. Det vil si at de stavelsene der takten ligger skal begynne med samme lyd:

Larm og leven eller tvang og trusler.

Ikke alle taktene har rim. Rimet viser hovedtrykket i verset. I ljodahått er mønsteret slik:

Hovedtakten i den første kortlinja skal rime på hovedtakten i den andre:

og fritte ham om
hva som frode drengen

Og så skal fullinja rime på seg sjøl:

mon vrede volde.

Da er andre halvstrofe ferdig, og det hele kan begynne på nytt.

Trykk,
trykk
og dobbelt trykk

Denne verseformen fungerer dramatisk. På den ene sida er formen fleksibel. Ordvalg, ordstilling og setningslengde kan varieres. Samtidig er replikkene korte og fyndige og peker hele tida mot en konklusjon:

Inn bed ham stige
i salen til oss
--> og drikke den dyre mjød.

Bokstavene hjelper å sette hovedtrykket og gir dermed et hint om hva forfatteren vil ha vektlagt.