Kategoriarkiv: Drypp

Rekekafeen

Rekekafeen er en tradisjonsrik sjømatrestaurant idyllisk plassert ved bryggekanten i Halden. Her serveres fersk fisk, reker og skalldyr i uformelle og maritime omgivelser, med utsikt rett ut mot fjorden.

Rekekafeen er også stedet der Teateret på den grønnskimrende gren har premiere på sitt teaterstykke Forlis onsdag 3. juni 2026.

Havstensund

Havstensund er, for de som ikke er lokalkjent, et lite fiskevær i Tanum kommune i Båhuslen.

Selve sundet er ganske trangt. På utsida ligger Kalvö og rundt Kalvö ligger Lindö og Hällsö og Ulsholmen og en hel masse andre øyer og holmer. Mye av forestillingen vår foregår i det området.

Det kan være utrygt.

Havstensund er trygg nok, kommer man seg inn dit, men sør for sundet blir sjøbunnen og landskapet en naturlig trakt som samler og forsterker bølgene.

De som er lokalkjent kaller det for Gula Humpen. Fordi det humper.

Ill: Tanums skjærgård

Han kom ikke hjem

  • – Det var da vi ble fattige, sa Farmor.
  • – Hvordan fattige?
  • – Sjømannen kom ikke hjem. Mamma ble satt bort, bare barnet.
  • – Vet du hvor den båten sank?

Men hun kjente ikke detaljene. Det kunne være Svinesund eller Øresund. Det var ting som skjedde 30 år før hennes tid og 90 år før min.

En båt sank. En sjømann kom ikke hjem. En familie var uten forsørger.

Ill: Barnet

Marlingen

Det første forliset i kabareten vår er fra 1714: en hollandsk koff. Det er nesten det samme som en smack. I følge protokollen fra sjøforklaringen var hun fra Marlingen. Vi har ikke klart å finne Marlingen på kartet så akkurat hvor båten kom fra er et lite mysterium blant mange andre.

Hieros gamos

Det hellige bryllup

Det er vår. Det er tid for blåveis og hestehov.
Det er nå himmelguden skal fri til jordgudinnen og alle deres mulige og umulige barn skal springe ut på engene.

Men det er for kaldt. Hun vil ikke.

Det er en alvorlig situasjon.

For om dette bryllupet ikke finner sted, om hun fortsetter å gjemme seg under gammel snø og fjorårsløv, da blir det hverken blåveis eller hestehov.
Og ikke raps eller bygg eller gjøk og sisik heller.

Og hvorfor skulle hun ville det? Vår stakkars mishandlede moder jord? Hvor mye kan vi kreve av henne? År etter år?