Den revisoren de fleste av oss har møtt, er hun som ser over regnskapet vårt. En hjelpsom og ikke særlig skremmende person.

Gogols revisor er av et annet format. En statlig inspektør med utvidede fullmakter til å granske hjertene i barnevernet, nyrene i sykehuskosten, vannet i springen, brødet i fengselet, medisinbruken på sykehjemmet, assistentene på skolen, dieseldyra på tanken og viljen i eldreomsorgen. Lekkasjer i kloakk og formannskap, giftstoffer i elvevann og kommentarfelt, sorenskriverens hundehold og konsulentenes alkoholforbruk – alt kan revisoren stikke nesa si opp i.

Og så kommer han uanmeldt. Det er det som er det verste: Uanmeldt og anonym!